Homofili i Bibelen

Sodoma

Det er selvsagt mye uklarhet om hva de sammenraskede skriftene, kalt Bibelen, skriver om homfili. I utgangspunktet er det totalt uinteressant hva som står i disse urgamle fablene, men fordi mange innflytelsesrike personer, bl.a. Pastor Torp refererer til nettopp denne samlingen av skrifter for å argumentere for sitt syn på homoseksualitet, så er det allikevel viktig å få frem hva som egentlig står skrevet der.

Here we go:

Det gamle testamentet
Opprinnelig var ikke Bibelen den eneste kilden til kristen etikk. Det var ikke før på Trient-konsilet i 1546 at den romerskkatolske kirke offisielt fastsatte Bibelens kanon, de skrifter som kirken anser som ekte, selv om det hadde vært enighet om Det nye testamentets kanon helt fra det 8. århundret. Homofile har alltid hatt innvendinger mot seg, og innvendingene skal ha skrevet seg fra Bibelen. Det er videre klart at det ikke finnes noe i Bibelen som ville ha fordømt homofile forhold blant de tidlige kristne. Til tross for misvisende oversettelser som kan tyde på det motsatte , forekommer ikke ordet "homoseksuell" i Bibelen.

Sodoma
Det mest brukte eksempel på fordømming av homoseksuell adferd i Det gamle testamentet (GT) er fortellingen om Sodoma i første Mosebok 19. Dette er en relativt ny fortolkning av fortellingen. Sodoma blir i GT nevnt som en ondskapens plass. Det står ingenting i GT om homoseksuelle forseelser. På grunnlag av teksten alene har fortellingen vært tolket på følgende måter:

1. Sodoma ble tilintetgjort p.g.a. den ondskap som rådde der og som hadde fått Herren til å sende engler til byen for å undersøke forholdene.
2. Byen ble tilintetgjort fordi befolkningen i Sodoma hadde prøvd å voldta englene.
3. Byen ble ødelagt fordi mennene i Sodoma hadde prøvd å få homoseksuelt samleie med englene. Dette er ikke samme som (ii), voldtekt og homoseksuelt samleie er forskjellige lovovertredelser med forskjellig straffeutmåling i jødisk lov.
4. Byen ble ødelagt fordi de gjestene Herren hadde sendt til byen ble ugjestmildt behandlet.

Etter 1955 har mange forskere har foretrukket tolkning nummer 4. De har ment at de seksuelle overtonene i fortellingen er overdrevet og at Sodoma ble tilintetgjort fordi byen ikke var gjestmild nok. Det hebraiske verbet "å kjenne" sjelden har en seksuell betydning. Bare 10 av de 943 gangene ordet forekommer i GT har det betydningen å kjenne kjødelig. Fortellingen om Sodoma er det eneste stedet man har antatt at ordet refererer til homoseksualitet.

Jesus sa selv dette: "Og er det noen som ikke vil ta mot dere og heller ikke vil høre deres budskap, da skal dere forlate det huset eller den byen og riste støvet av føttene. Sannelig sier jeg dere: Sodomas og Gomorras land skal slippe lettere på dommens dag enn den byen."(Matt 10, 14-15) Dette mener de liberale tilsier at Sodoma ble tilintetgjort p.g.a. ugjestfrihet istedenfor homoseksuelle forbrytelser.

Andre steder i Bibelen motsier også teorien om homoseksuelle forbrytelser. Byen blir heller brukt som et symbol på ondskap. Ecclestiasticus sier at Gud avskydde sodomittene p.g.a. deres stolthet, og Visdomsboken gir uttrykk for den samme teorien. Esekiel ramser opp Sodomas synder og sammenligner med Jerusalem og finner dem verre.(Esek 16, 48-49) En annen historie som er veldig lik historien om Sodoma er "Skjendselsdåden i Gibea" (Domm 19, 22 ff).

Denne historien har ikke blitt betraktet som en fortelling om homoseksualitet, men heller som en historie om ugjestfrihet. I oldtiden var brudd på budet om gjestfrihet en alvorlig hendelse. Det fantes sjelden overnattingsplasser utenfor byene og de reisende var fullstendig overlatt til fremmedes gjestfrihet. Gjestfrihet var en hellig forpliktelse og måtte følges. Derfor måtte Sodoma bli tilintetgjort. Byen hadde brutt sine hellige forpliktelser ved ikke å vise gjestfrihet ovenfor fremmede som kom til byen.

Tredje Mosebok
Tredje Mosebok er loven for jødene. Der står det mye som de skal og ikke skal gjøre. Dette er det eneste stedet, hvor homoseksuelle handlinger er nevnt.

"Du skal ikke ligge med en mann på samme måte som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom" (3 Mos 18, 22). "Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø, det hviler blodskyld over dem" (3 Mos 20, 13).

Det hebraiske ordet som er brukt for styggedom er "toevah". Dette ordet betyr ikke noe som er absolutt ondt i seg selv, men heller noe som er urent religiøst for jødene. Uttrykket benyttes i tredje Mosebok og ellers i GT til å betegne jødiske synder som har å gjøre besmittelse fra hedningefolk eller avgudsdyrkelse. 7 Tredje Mosebok 18 er skrevet spesielt for å opprettholde skillet mellom jødene og hedningene. Dette viser innledningen av kapittelet der Gud sier at jødene ikke skal oppføre seg som folket i Egypt, eller i Kanaan. Jødene skal ikke følge sine skikker. Kapittel 20 klare mål er å utarbeide et system for "rituell renhet". Dette for å skille jødene fra omkringboende folkeslag.

Forskjellen mellom det som er iboende galt og det som er rituelt urent kommer tydeligere fram i den greske oversettelsen. Her skjelnes det mellom det som er galt i henhold til lov og rett og det som er krenkelse av den rituelle renhet. Moselovens forbud mot homoseksuelle handlinger faller i den siste kategorien.

Dette så også greske filosofer som mente at homoseksuell adferd var blitt forbudt blant jødene fordi slik adferd var forbundet med avgudsdyrkelse. . Dette ble videre understreket av Jesus' og Paulus' lære: under den nye loven var det ikke det ytre brudd på Moselovene som utgjorde det "avskyelige", men sjelens indre utroskap (Luk 16, 15 og Rom 2, 22). Moselovene fikk i tillegg liten innflytelse på de første kristne. De var ikke jøder og de motsatte seg den jødiske loven.

De så på GT som et bilde av den kristne verden, svært få så på den som moralsk bindende når det gjaldt detaljer. GT`s forbud mot homoseksuelle handlinger ville for de fleste Romerske borgere være like vilkårlig som forbudet mot å barbere skjegget, og de ville ikke hatt noen grunn til å tro at forbudet mot homoseksualitet skulle tillegges mer vekt enn forbudet mot å barbere seg.

Det nye testamentet

Paulus
Paulus, som hadde studert den jødiske lov, henviste aldri til loven når han tok avstand fra homoseksuell adferd. Han gjorde det ut fra samtidens normalnormer. Det er tre skriftsteder der Paulus, ifølge Boswell, skriver om homoseksualitet:

Vet dere ikke at de som gjør urett ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere, eller menn som ligger med menn (arsenokoitai) eller lar seg bruke til dette (malakoi) (..) skal arve Guds rike.(1. Kor 6:9)

Vi må huske at loven ikke er gitt for (..) menn som driver hor eller har utuktig omgang med menn (..)og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære (Tim 1:10)
Dette har vært tolket dithen at homofile vil bli utelukket fra Himlens rike. Her mener Boswell at oversettelsen av spesielle ord kan forandrer tekstens mening. Ordet "malakos", egentlig "myk", er et vanlig gresk ord og forekommer andre steder i NT med betydningen "syk". Det kunne ifølge Boswell vært oversatt med "utemmet", "tøylesløs" eller "mangel på selvkontroll". Da kan en nødvendigvis ikke referere uttrykket til homofile personer. Ordet blir aldri brukt på gresk til å betegne homofile personer som gruppe, eller som fellesbetegnelse for homoseksuelle handlinger. Det forekommer ofte i skrifter fra Paulus` samtid og refererer til heteroseksuelle personer eller heteroseksuell aktivitet.

Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlige kjønnsliv, istedenfor det naturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv, med kvinner og brente i begjær etter hverandre.

Menn drev uttukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveie(Rom 1:26-27)

Her er det ikke snakk om en gal oversettelse, men nyansen i ordbruken er blitt viet liten oppmerksomhet. Her skal det være en hentydelse til avgudsdyrkelse og teksten må forstås i en slik sammenheng. Paulus klandrer romerne for tempelprostitusjonene, både homoseksuell og heteroseksuell. Teorien virker desto mer overbevisende som strukturen i kapitlet setter de seksuelle aktiviteter side om side med romernes overtro, og fordi man tilsynelatende hører ekko fra GT.10 Men; homoseksuell tempelprostitusjon var ikke mer utbredt enn heteroseksuell. Paulus er imot seksuell adferd i seg selv. Han beskriver ikke kalde seremonielle handlinger men dette brennende begjæret. Boswell mener derfor at det er urimelig utfra skriften å si at det er et annet motiv enn seksuelle handlinger. Altså; ikke bare homoseksuelle handlinger. Poenget i skriftsstedet er ikke å stigmatisere seksuell adferd av noe slag, men å fordømme hedningene for deres alminnelige vantro. Med en gang han har fått frem poenget, lar han raskt temaet homoseksualitet falle og fortsetter sitt egentlige argument der han slapp (vers 28ff).

I følge Boswell er det altså bare et sted i Bibelen som forbyr homoseksuelle handlinger, nemlig 3. Mosebok. Men sammenhengen, forbud mot det rituelt urene for jødene, gjorde at forbudet ikke kunne anvendes på den kristne menighet, i hvert fall ikke som en moralsk lov. 1. Mosebok kapittel 19, fortellingen om Sodoma, beror på feiltolkninger og er feilaktig trukket inn i diskusjoner om homofil seksualitet. Videre mener han at NT ikke tar noen beviselig stilling ovenfor homoseksualitet. Jesus var lite opptatt av seksualitet, og gir få kommentarer til seksuelle spørsmål. Paulus fordømmer seksuelle utskeielser av enhver art - også homoseksuelle. Men å hevde at dette innebærer en alminnelig fordømmelse av homo-erotiske følelser, er like ubegrunnet som å hevde at hans fordømmelse av drukkenskap innebærer fordømmelse av å drikke vin.

Kilde: Homofili i Bibelen, Helge Rydningen